De 10 viktigste kystulykker i Colombia
Kystulykker i Colombia ligger i Sør-Amerika, og finnes i fem geografiske områder: Andes-regionen, Amazon-regionen, Orinoco-regionen, Stillehavsregionen og Karibien.
Disse to siste områdene er kystsoner, hvis navn stammer fra å bli badet av henholdsvis farvannene i Stillehavet og Karibiahavet.
Den karibiske regionen ligger i den nordlige delen av landet, mens Stillehavsregionen ligger i vest.
De viktigste kystulykker i Colombia
1- Øya Malpelo
Malpelo Island er en isolert bergmasse som ligger i Stillehavet, vest for Buenaventura Bay. Denne øya består av polstret lava, vulkanske brecciaer og basaltiske diker. Kyst på øya består kun av klipper.
Øya er ca 1850 meter lang, ca 600 meter bred og 376 meter høy. Overflaten til Malpelo er tørr og har liten vegetasjon.
2 - Guajira halvøya
Guajira-halvøya, som ligger på den karibiske kysten, består av tektoniske blokker av metamorfe og sedimentære bergarter, som tilhører jura og tertiære alder, og alluviale forekomster, sandbanker og marine laguner i den kvaternære æra.
Guajira-halvøya begynner i Castilletes, i Gulf of Maracaibo (Venezuela) og strekker seg til Dibulla, Colombia, og når en lengde på 280 km.
3 - Barranquilla og kystlinjen til Cartagena
Kystlinjen til Barranquilla - Cartagena har en lengde på 100 km og ligger på den karibiske kysten av Colombia.
Kystlinjen som går fra Galezaramba til Barranquilla består av klipper som overstiger 100 meter over havet og ved åser delt med alluviale daler.
Mellom Galezaramba og Barranquilla ligger Bocas de Ceniza, hvis kyst består av brå klipper, fra 5 til 40 meter høye.
4 - Sierra Nevada de Santa Marta
Sør sør for Guajira-halvøya er Sierra Nevada fjellkjeden Santa Marta, som er verdens høyeste kystfjell, og når sitt høyeste punkt, 5800 meter i Pico Bolívar (Venezuela).
Denne formasjonen, som ligger på den karibiske kysten, består av metamorfe bergarter fra krittperioden, med alluviale daler i den kvaternære æra.
Kystene til nordvest for Sierra Nevada i Santa Marta er ødelagte, med strender som kan ha grov sand eller granulater generert av erosjonen av tilstøtende klippene.
Fjellene i Andes-regionen i Colombia er også en av de mest besøkte geografiske egenskapene.
5 - Bay of Tumaco
Tumaco-bukten er den største på Stillehavskysten i Colombia, og ligger mellom deltaet Patía og deltaet Mira. Denne bukta er grunne (30 meter er maksimal dybde).
Kystene nord og øst for Tumaco består av vertikale og sub-vertikale klipper. På klippene i øst finner du strandbarer, som er konkav strender.
Mesteparten av byen Tumaco ligger i La Viciosa og El Morro, to barriere øyene (geo kystformer dannet av opphopning av sand brakt fra havet gjennom bølgene).
Frem til 1979 ble disse to barrierene beskyttet av den bokstavelige sandstrengen kjent som El Guano; Men den 12. desember 1979 ble denne kystulykken ødelagt av et jordskjelv.
6 - Gorgona-øya
Gorgona-øya, som ligger på Stillehavskysten, består av forrevne bergarter, både påtrengende og ekstrusive. Det er 9 km langt og 2, 5 km bredt.
7 - Buenaventura Bay
Buenaventura Bay ligger på Stillehavskysten. Til sørsiden av bukta er det en rekke barriereøyer og mangrover.
8 - Bahía Málaga
Bahía Málaga, som ligger på Stillehavskysten, er preget av tilstedeværelsen av klipper som måler mellom 10 og 20 meter.
9 - Urubábukta
Urubábukten ligger på den karibiske kysten. Denne gulfen består hovedsakelig av basalt-bergarter, agglomerater og sedimentære bergarter av tertiær alder; På den annen side presenterer den alluviale forekomster av den kvaternære æra.
Den nordlige delen av golfen er preget av strender som er et resultat av erosjonen av klippene som omgir dem.
10 - Cabo Corrientes - Togomorá
Kystlinjen til Cape Corrientes - Togomorá er 100 km lang og ligger på Stillehavskysten i Colombia. Den er preget av tilstedeværelsen av barriereøyene, elvene i elvene og mangrover.
