Hva er grafikken for? Mest utestående bruksområder
Grafer brukes til å organisere statistiske data. Disse representasjonene samler inn informasjon om frekvensen som en variabel presenteres i en undersøkt prøve.
For eksempel kan en graf illustrere hvor mange personer med svart, brunt og gult hår er i prøven.
Grafikken har forskjellige bruksområder. I undersøkelsen er opprettelsen av tabeller og grafer et viktig verktøy for analyse og presentasjon av informasjonen innhentet gjennom datainnsamlingsinstrumentene.
Tilstedeværelsen av disse grafene gjør resultatene mer forståelige. I disse er vanligvis gruppert data med hensyn til innholdet av disse. De kan også presenteres som prosenter, noe som gir leseren en oversikt over fordelingene.
I forskningsarbeidene brukes disse representasjonene til å vise resultatene av prosjektet. I demografi er populasjonspyramider brukt til å vise de spesifikke egenskapene til de menneskelige gruppene som bor i et land.
I tillegg er systematisering av informasjon i histogrammer, pyramider, strekkdiagrammer, blant andre typer grafikk, mer attraktiv.
De 6 viktigste bruksområdene til grafikk
1- For å organisere data
Det finnes flere metoder for å organisere data, for eksempel tabeller og grafer, sistnevnte er en av de mest effektive metodene for å utføre denne oppgaven.
Det finnes forskjellige typer grafer som kan brukes i henhold til de spesifikke behovene som er avledet fra analyserte data.
For eksempel, hvis du vil inkludere to data av samme variabel, anbefales det å bruke et strekdiagram. Gjennom dette er det mulig å representere verdiene av den relative frekvensen og den absolutte frekvensen av en eller flere variabler.
Hvis du jobber med gruppert distribusjon (når verdiene er organisert i intervaller eller grupper), er det best å bruke et histogram, ideell graf for denne typen datapresentasjon.
Hvis du vil representere utviklingen av en variabel over tid, anbefales bruk av en frekvenspolygon. Denne typen graf er ideell for å vise opp-og nedturer av en trend.
For eksempel kan et selskap som har ansvar for kjøp og salg, bruke disse grafene til å vise statusen for kommersielle transaksjoner i et år.
2- I forskningsprosjekter
I forskningsprosjektene oppnås informasjon gjennom datainnsamlingsinstrumentene.
Denne informasjonen må systematiseres slik at leserne kan forstå dataene raskere.
Faktisk bruker forskningsprosjektene et komplett kapittel til presentasjonen av resultatene gjennom tabeller og grafer.
3- I demografi
I demografi er grafer brukt til å vise befolkningsfordelingen. Vanligvis brukes histogrammer og piktogrammer. Et klart eksempel på denne bruken er befolkningspyramidene.
Befolkningspyramidene, også kjent som populasjonspyramider, er en grafisk ressurs som organiserer enkeltpersoner etter kjønn og alder.
Pyramiden består av to deler: en for hvert kjønn. Ved basen er det antall individer uttrykt i millioner, og i midten vises aldersintervallene.
4- For å sammenligne data
Mange ganger er det nødvendig å sammenligne statistiske data. I slike tilfeller kan bånddiagrammer brukes.
Banddiagrammer tillater midlertidige sammenligninger. Dette betyr at den samme variabelen blir studert i to forskjellige perioder. På samme måte kan du jobbe på en enkelt graf med mer enn én variabel.
For eksempel: økonomien til et land i sine forskjellige sektorer (primær, sekundær og tertiær) blir analysert. I tillegg vil vi observere resultatene for hver sektor for året 2007 og for 2017.
Hva som skal gjøres i dette tilfellet er en graf med tre par barer, ett par for hver sektor. Hver linje representerer verdiene for hvert år.
5- Å skape visuell appell
Grafer er mer interaktive enn skriftlige tekster. Av denne grunn foretrekker mange å organisere dataene i denne typen ressurs snarere enn å forklare dem i skriftlig form.
Det finnes forskjellige typer grafikk. Noen av disse er mer attraktive enn andre, enten av elementene eller de fargene som brukes.
Bar-diagrammer, histogrammer og kakediagrammer (de som ser ut som en kake) bruker for eksempel farger for å skille en variabel fra den andre. Denne separasjonen favoriserer forståelsen av grafen.
En av de mest slående grafikkene er piktogrammet, også kjent som et figurativt diagram. De bruker bilder eller andre grafiske symboler for å vise forskjellen mellom variablene.
Det er to typer piktogrammer. Den tidligere bruker en tegning som øker eller avtar i størrelse proporsjonal med frekvensen som påvirker variabelen.
Den andre typen piktogram bruker en figur gjentatt så mange ganger som frekvensen indikerer. Basisfiguren må tilordnes en verdi, slik at grafen kan forstås. Her er et eksempel:
$ = 1%
2013 $$$$$$$$$$
2014 $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$
2015 $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$
2016 $$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$
2017 $ $
6- For å legge til rette for forklaringen
Grafene forklarer seg selv. Dette betyr at det ikke er nødvendig å utvide med en detaljert forklaring på de presenterte dataene.
Det eneste tilfellet der en detaljert forklaring kan være nødvendig er når grafene styres av et gruppedistribusjonssystem; det vil si når dataene har blitt organisert i klynger.
