Prehispanic Literature: Origins, Characteristics, Subjects, Forfattere
Prehispanic litteratur omfatter alle de litterære uttrykkene på det amerikanske kontinentet før de spanske erobrernes ankomst, som for det meste hører til den muntlige tradisjonen. I pre-colombianske tider stod tre kulturer ut for deres litterære arv.
Disse tre kultene var Nahuatl eller Aztec (Anahuac-dalen, Mexico), Maya (Yucatan halvøy og Guatemala) og Inca (Peru og Ecuador). Mesoamerica (Maya og Aztec-regionen) har gitt den eldste og best kjente urfolkslitteraturen i Amerika.
Noen av denne litteraturen er registrert i pre-columbian skrivesystemer. Det gjenspeiler hovedsakelig temaene religion og astronomi, og de dynastiske historier og myter. Denne litteraturen begynte å være kjent fra kodene og påskriftene på monumenter.
I kontrast var pre-Hispanic Inca-litteratur muntlig. Quechua (språket snakket av Incas) manglet et skrivesystem. Dette ble overført gjennom generasjoner og ble endret. Senere ble en del av den tidlige litteraturen etter europeisk kontakt registrert på latin, i henhold til de spanske stavningskonvensjonene.
begynner
Det er vanskelig å spore opprinnelsen til prehispanic litteratur gitt at etter at erobringen ble ødelagt, ble mye av kulturarven fra den innfødte befolkningen ødelagt.
Generelt er det antatt at denne litteraturen utviklet seg parallelt med utviklingen av de store mesoamerikanske og andinske sivilisasjoner, gitt sin munnmessige natur.
Aztec
Aztekerne ankom i Sentral-Mexico fra nord på 1200-tallet. Ifølge deres legender kom de fra et land som heter Aztlán; derav hans navn. Det var flere grupper, inkludert Colhua-Mexica, Mexicos og Tenochca.
I begynnelsen av 1300-årene dannet disse gruppene en allianse og grunnla en bystat som heter Tenochtitlán, nå Mexico City. Denne byen kom til makten og erobret et stort imperium i det femtende århundre.
Aztecs sivilisasjon hadde et skrivesystem som ligner Mayas. Aztekerne skrev sin litteratur i kodene, bøker som ble brettet som en vifte, og papiret ble laget med vegetabilsk fiber av agar.
Mayas
Classic Maya-perioden (250-950 e.Kr.) så konsolidering av kraft i de store byene i Yucatec Maya, som Chichén Itzá og Uxmal. I denne perioden var det de utrolige kulturelle fremskrittene som de er berømte for.
På det 7. århundre, da engelsk litteratur først dukket opp, hadde Maya en lang tradisjon for å skrive inn ornamenter, keramikkfartøy, monumenter og murene til templer og palasser.
I tillegg hadde de begynt å skrive bøker. Hans system var en kombinasjon av fonetiske symboler og ideogrammer, og representerte fullstendig talespråk i samme grad som det gamle verdens skriftlige system.
inca
Inca sivilisasjonen blomstret i det gamle Peru mellom 1400 og 1533 e.Kr. C. Dette imperiet utvidet gjennom Vest-Sør-Amerika, fra Quito i nord til Santiago de Chile i sør.
I motsetning til mayaerne og aztekerne hadde de ikke et skrivesystem. Inkasene ser imidlertid ut til å ha hatt en tradisjon med velutviklet oral prehispanic litteratur, som bekreftet av de få fragmentene som overlevde.
Kjennetegn på prehispanic litteratur
Selv om i Mesoamerica hellige tekster, poetiske og dramatiske ritualer var blitt overført delvis gjennom hieroglyf og piktografisk skriving, anses all prehispanic litteratur som muntlig.
Dette ble overført hovedsakelig på en minneverdig måte fra generasjon til generasjon. Det tok sin skriftlige form riktig når den spanske conquest skjedde og det alfabetiske systemet ble introdusert.
På den annen side, unntatt i noen tilfeller - spesielt på meksikanske territorium - er ikke de bevarte tekstene tilskrevet noen forfattere. Dermed er et annet vanlig trekk ved prehispanic litteratur dens anonymitet.
I tillegg er tekstene ikke originale, da de er omarbeidelser gjort under påvirkning av den katolske kirke og spansk.
Aztec
Målet med den pre-spanske asfaltlitteraturen var å bevare kunnskapen som ble samlet gjennom generasjonene; Det er derfor det dekket alle aspekter av livet. Blant disse aspektene var medisin, historie, lov, religion og ritualer.
Som for sjangrene var poesi det viktigste. Alle diktene hadde en esoterisk bakgrunn. Prosaen hadde et hovedsakelig didaktisk formål, og teatret ble utført i form av ritualdanser og sanger.
Maya
Etter erobringen ble en del av prehispanic-mayansk litteratur transkribert ved hjelp av det latinske alfabetet. De fleste av disse arbeider er prosa tekster som var ment å bevare den historiske arven av sin kultur.
Bortsett fra det ble ikke mye poesi bevaret, og teatret var en del av deres religiøse ritualer. I tillegg til Aztec, besto sistnevnte av danser og sanger av rituell natur.
inca
Pre-Hispanic Inca litteratur privilegert poesi. De fleste var fortellende dikt som omhandlet religion, mytologi og historie. Disse bør lagres ord for ord, og bør gjentas på offentlige møter.
Denne poesien var ikke veldig elegant, men det uttrykte sin melding kort og direkte. Inca-poeter brukte ikke poetiske strukturer, for eksempel rim, spesifikke rytme-sekvenser eller beregninger.
En annen type Inca-litteratur besto av bønner og salmer, dramatiske stykker og sanger. Bønnene og salmene priste rosfulle Inca-gudene, som ligner på det gamle testamentes salmer.
Også de dramatiske stykkene ble presentert som en del av de offentlige dansene og ble utført av en eller to skuespillere; så svarte et kor. Disse og mytene sannsynligvis understreket religiøse temaer.
Emner som ble skrevet
Det religiøse temaet er en konstant i prehispanic litteratur. Disse sivilisasjonene var polytheister og panteister. Det er at de trodde på mange guder og likte dem med universet og naturen.
Aztekerne, Mayanerne og Inkaene delte mange felles overbevisninger, guddommer og ritualer. Hans religion var forankret både i jorden og i himmelen, årstidens rytmer og solens, månens og stjernens bevegelser. Derfor var det også likheter i emnene dekket i hans litterære verk.
Aztec
I pre-spansk asfalt litteratur dominerer temaet for gudens voldsomme og voldelige kamp. Diktene viste deres respekt for gudene gjennom deres kunst; med det forsøkte de å appease sin raseri.
Andre vanlige temaer var universets etablering, opphøyelse av helter, vennskap, kjærlighet, liv og død.
Maya
Et av temaene som ble behandlet i prehispanic maya-litteraturen var opprettelsen av verden. Et eksempel på dette er hans mest representative arbeid, Popol Vuh eller Sacred Book of Maya-K'iche ' .
I tillegg snakker mange av hans verk om kosmiske epoker, den kulturelle helt Quetzalcoatl og maisens opprinnelse.
inca
Bortsett fra det religiøse temaet handlet mye om inka poesi om landbruksaktiviteter: sådd, høsting, fruktbarhet av markene og andre. Denne typen poesi ble spesielt bestilt av keiserlige diktere.
På den annen side skrev populære diktere om flere individuelle emner, som tap av kjærlighet. Det militære temaet for slag og seire var også veldig populært.
Forfattere og fremragende arbeider
Aztec
Nezahualcoyotl
Kjent som diktekongen av Texcoco, Nezahualcóyotl skiller seg ut som representant for Aztec litteratur. 36 av hans poetiske komposisjoner er bevaret i flere samlinger av manuskripter av pre-spanske sanger.
Studentene bekrefter at skjønnheten i Nahuatl-språket er fremhevet i sammensetningen. På samme måte forsikrer de at innholdet er fullt av filosofisk dybde.
Nezahualcóyotls poesi synger til våren, blomstene og regntidenes ankomst. Den inneholder også
Maya
Popol Vuh
En av de store litterære delene av prehispanic-mayansk litteratur er Popol Vuh . Dette anonyme arbeidet forsøker å forklare ideene om verdens dannelse, myter og tanker fra Maya-K'iche'-folket.
Innholdet har en mytisk intensjon når man prøver å svare på opprinnelsen til universet og mannen, men det viser også en historisk intensjon som forsøker å bevare tradisjonen til de store familiene til K'iche'-folket.
Rabinal Achí
Et annet bemerkelsesverdig arbeid er Rabinal Achí ; Det er det viktigste arbeidet i pre-columbian teater. I dette er offeret og døden til mannen til Cavek Queché representert.
Andre produktioner som ikke er mindre viktige av maya-litteraturen er bøkene til Chilam Balam, cakchiquelernes annaler og tittelen til gentlemanene til Totonicapán .
inca
Ollantay
Det mest kjente arbeidet med Inca-litteraturen er dramaet "Ollantay". Det ble transkribert til Quechua under kolonien, og deretter oversatte José Sebastián Barranca (naturforsker, filolog og peruansk lærer) det i 1868.
Transkripsjonen var ansvarlig for spanske prester; Av denne grunn tviler historikere sin renhet. De kristne og europeiske temaene i enkelte deler bidrar til denne oppfatningen.
I det sekstende århundre registrerte Garcilaso de la Vega en del av pre-spansk poesi i arbeidet Faktiske kommentarer . For hans del gjorde Felipe Guamán Poma de Ayala det samme med legender og sanger i sin nye krønike og god regjering .
