Adjektiv gentilicio: typer og eksempler

Adjektivet gentilicio i sin bredeste bruk, betegner et forhold til et sted, som kan være en by, region, land, bydel, by eller et hvilket som helst geografisk sted eller politisk enhet. De kan imidlertid også betegne opprinnelsen til dyr og ting. Selv konseptet kan utvides til abstrakte vilkår. For eksempel, den spanske krisen, de russiske problemene eller Guatemalas valg.

På den annen side brukes adjektivet gentilicio i utsettelse. Det er, det er skrevet etter at substantivet er endret. Generelt legges suffikser til geografiske navn for å danne det. De mest brukte suffiksene er: ano / ana, ense, eño / eña, és / esa, i, iano / iana.

Imidlertid finnes det andre som kan forekomme av og til: aco / aca, ata, ekko / eca, ego / ega, eno / ena, eo / ea, ero / era, eta, inn / ina, ino / ina, ita eller / a, ol / ola og en / a.

Nå kan alle navnene fungere som adjektiver eller substantiver. Dermed kan du finne setninger som den amerikanske personen, eller bare den amerikanske . I sistnevnte tilfelle oppstår en substantiering av adjektivet. Det kan da sies at gentilen har en oppførsel som er nærmere adjektivets.

Når det gjelder hovedfunksjonene, vises disse i attributter og predikative stillinger. I det første tilfellet går de etter at de kopulative verbene er eller virker (det er norsk eller det virker norsk).

Adjektivet gentilicio kan ikke gå etter det kopulative verb estar (* er norsk). Det andre tilfellet er mer vanlig (De solgte alle polske pølser) og funksjonen er spesifikk.

Typer og eksempler

Adjektiv gentilicio med suffiks med høy bruk

Denne gruppen inneholder gentilicios med mer vanlige suffiks. Blant dem kan nevnes:

ano / ana (peruansk / peruansk, dominikanske / dominikanske, bogotano / bogotana, napolitano / napolitana, Venezuela / Venezuela, Meksikansk / Meksikansk)
Teach (River Plate, Costa Rica, Canadian)
eño / eña (Honduran / Honduran, Angolansk / Angolansk, Salvadorsk / Salvadorsk)
és / esa (dansk / dansk, fransk / fransk, portugisisk / portugisisk)
iano / iana (italiensk / italiensk, asturisk / asturisk)

Hedninger med sporadiske suffiks

Adjektivene gentilicios hvis suffikser er sporadiske utseende er gruppert her. Disse inkluderer:

abro (Cantabria, Cantabria, Spania)
aco / aca (østerriksk / østerriksk, polsk / polsk, slovakisk / slovakisk)
vondt malagache (innbyggere på øya Madagaskar)
hvitløk (kasajo, innfødt i Kasakhstan)
alo (gallo)
ando (Benicarlando fra Benicarló, Spania)
ata (kroatisk, kenyansk, serbo-kroatisk)
ego / ega (galisisk / galisisk, norsk / norsk, manchego / manchega)
eno / ena (chilenske / chilenske, slovensk / slovensk)
eo / ea (Eritrea / Eritrea, europeisk / europeisk)
ero / æra (barranquillero / barranquillera, cartagenero / cartagenera santiaguero / santiagera)
eta (lisboeta)
I / ina (mallorquin / mallorquina, menorquin / menorquina)
ino / ina (argentinsk / argentinsk, filippinsk / filippinsk, algerisk / algerisk)
io (armensk, bosnisk, egyptisk, indisk, indonesisk, libysk, syrisk)
ita (israelitt, muskovitt, vietnamesisk)
ón (bretonsk, lettisk, makedonsk, japansk, teutonisk)
ope (etiopisk)
ol / ola (spansk / spansk, mongolsk / mongolsk)
ota (kypriotisk, cairota, epirota, biarrota, rodiota, tokiota)
ú (Bantu, Hindu, Manchu, Papu, Zulù)
ucho (maracucho, gaucho)
uz (andalusisk)

Spesielle tilfeller

Det er ingen generell regel for bruk av suffiks i dannelsen av navnene. De kan ikke alltid forutsies fra stedsnavnet (navn som tilskrives et sted). På denne måten er det spesielle tilfeller av mennesker.

For eksempel er det tilfelle av populasjoner med lignende toponymi, men med forskjellige navn. Innbyggerne i Cuenca i Ecuador er kjent som Cuencans. Mens de av Cuenca i Spania kalles Conquenses.

I andre tilfeller har gentilicios ikke noe forhold til roten til toponymien som de kommer fra. Som i tilfellene til følgende byer:

Aguas calientes Mexico (hydrokolumid)
Alcalá de Henares, Madrid-Spania (komplutense, alcaino / na)
Antequera, Málaga-Spania (anticariense)
Aragón, Spania (maño / a)
Badajoz, Spania (pacense)
Buenos Aires, Argentina (porteño / a)
Cabra, Córdoba-Spania (egabrense)
Calatayud, Zaragoza-Spania (bilbilitano / na)
Ciudad Rodrigo, Salamanca-Spania (mirobriguense)
Extremadura, Spania (castúo / úa)
Fuerteventura, Spania (majorero / ra)
Huelva, Spania (Huelva)
Jerusalem (hierosolimitano / na)
Madre de Dios, Peru (materditano)
Quindio, Armenia (hvis navn)
Rio de Janeiro, Brasil (carioca)
Ronda, Málaga-Spania (Arundense)
Santa Cruz de Tenerife, Spania (chicharrero / ra)

Noen suffiks har en spesiell oppgave til enkelte geografiske områder. Dette er for eksempel tilfellet av suffikset -eco / -eca, som vises i tilknytning til regionene i Mexico og Mellom-Amerika:

yucateco / yucateca
zacateco / zacateca
Guatemalan / Guatemalan

På samme måte ser suffiksen -i sterkere ut i bruk av nordafrikanske og asiatiske hedninger som i

iransk
Saudi-
Somali
marokkansk

Alternative gentilicios

Det er også en type gentilicios kjent som alternativ (samliv med andre gentilicios). I et første tilfelle er disse dannet av navnet på de opprinnelige innbyggerne i territoriet. Således refererer den adjektive gentilicio til det nåværende landet til sin historiske fortid.

I denne gruppen av land kan du nevne:

Tyskland (tysk, teuton)
Costa Rica (tico)
Spania (spansk, iberisk)
Finland (Lapp)
Frankrike (fransk)
Hellas (heleno)
Guatemala (chapín)
Ungarn (Magyar)
Israel (hebraisk)
Italia (Italo)
Mexico (Aztec)
Neerlandia (flamenco)
Paraguay (Guaraní)
Peru (Inca)
Portugal (Luso, Lusitanian)
Puerto Rico (Puerto Rico)
Uruguay (charrúa)

I andre tilfelle dannes de alternative gentiliciosene fra navnene på historiske dynastier som har styrt landet i fortiden. Fra denne gruppen kan vi nevne:

Thailand (Siamese)
Iran (persisk)
Tyrkisk (osmansk)
Japan (Nippon)
Sveits (Helvetius, Sveits)

Andre ikke-topografiske gentiliteter

Til slutt er det også alternative gentiliteter som ikke har noen tilknytning til toponymien som kommer fra dem. De er ikke offisielt anerkjent, men de er ofte brukt blant lokalbefolkningen.

Opprinnelsen har mer å gjøre med forholdet mellom innbyggerne og deres omgivelser. Vi kan nevne noen lokaliteter av spanske provinser som presenterer dette sosiologiske fenomenet:

Castilblanco de Henares (Guadalajara) (Hans navn er fisk fordi de fisket mye i Cañamares-elven og Toledo til minne om en bosatt Toledo bosatt i byen.)
Castilforte (Guadalajara) (De har adjektivet gentilicio / kallenavn cabezones for å være kort og knub og zarangollos for et måltid laget av bakken og stekt hvete.)
Castillar de la Muela (Guadalajara) (Alternativt navn er cuchos fordi de gjorde hundene kjører med steiner)
Castillejo de Azaba (Salamanca) (Alternativt bruker de adjektivet gentilicio de Foxes på grunn av overflod av disse revene.)
Castle of Bayuela (Toledo) (Med kallenavn av fugler fordi byen var lokalisert i det som en gang var en hayloft.)
Duero-slottet (Valladolid) (De deler navnet til envis for å være nær denne byen en bekk som heter Pecina og for å ha født der Don Juan Martin, kalt El Empecinado.)