Hva er biologisk kompetanse?

Biologisk kompetanse er rivaliteten som eksisterer mellom ulike typer levende vesener med hensyn til territorium, ressurser, avlspartnere, blant annet varer. Det er et av de mange symbiotiske forholdene som eksisterer i naturen mellom organismer av samme eller forskjellige arter.

Et biologisk samfunn består av et sett av populasjoner av forskjellige arter som samhandler med hverandre innenfor et bestemt område. Samfunnsøkologer undersøker arten av samspillet mellom arter og konsekvensene av disse samspillet.

Noen av disse interaksjonene er predasjon, parasitisme og biologisk kompetanse, som kan være intraspesifikt eller interspesifikt.

Intraspesifikk konkurranse

Intraspesifikk konkurranse er en form for konkurranse mellom medlemmer av samme art. Et eksempel på intraspesifikk konkurranse er trær fra samme populasjon som vokser svært nær hverandre, og derfor konkurrerer de om sollys og jordnæringsstoffer.

Dermed genereres en biologisk kompetanse av visse begrensede ressurser, noe som gir et selektivt trykk på disse organismer, som har en tendens til å tilpasse seg disse forholdene, enten ved å vokse høyere eller ved å utvikle lengre røtter.

Interspesifikk konkurranse

Tvert imot er interspesifikk konkurranse en form for biologisk konkurranse mellom ulike arter som bor i samme økologiske område (økologisk nisje).

Et eksempel på interspesifikk konkurranse skjer mellom løver og tigre som konkurrerer om lignende byttedyr. Et annet eksempel er en paddy gård med ugress vokser i feltet.

Kompetansene mellom byråer kan også klassifiseres etter den brukte mekanismen, for eksempel konkurranse om forstyrrelser og konkurranse om utnyttelse.

Interferens konkurranse

I mange andre tilfeller tar konkurransen form for forstyrrelser. Her samhandler individer direkte med hverandre, og en person vil forhindre at andre utnytter ressursene i en del av habitatet.

Denne typen konkurranse observeres blant dyr som forsvarer territorier, mellom sessile dyr (som ikke beveger seg) og mellom planter som lever på steinete kyster.

Interferenskonkurransen kan være intraspesifikk eller interspesifisert. For eksempel kjemper to hjort for tilgang til en harem av hinds. Enhver av hjorten, alene, kan lett passe sammen med alle hinds, men de kan ikke gjøre det fordi matingen er begrenset til "eier" av harem.

Et eksempel på direkte konkurranse mellom forskjellige arter er rivaliteten mellom en løve og en tiger som konkurrerer om samme bytte.

Denne typen konkurranse kalles også konkurranse ved konkurranse, fordi enkelte dominerende individer får tilstrekkelig tilførsel av begrensede ressurser på bekostning av andre individer i befolkningen; det vil si at dominerende personer aktivt forstyrrer tilgangen til andre personer til ressurser.

Konkurranse for utnyttelse

Konkurranse for utnyttelse er en type indirekte konkurranse mellom organismer, i motsetning til interferenskonkurranse der samspillet mellom konkurrerende individer er direkte.

I konkurranse om utnyttelse resulterer konkurransen mellom organismer i utmattelsen av mengden ressurser som begrenser tilgjengeligheten av disse ressursene til andre organismer, selv om det ikke er direkte samhandling.

I likhet med konkurranse om interferens gjelder konkurranse om utnyttelse for både intraspesifikk og interspesifikk konkurranse.

En indirekte type konkurranse mellom samme art utstilles av bjørn som konkurrerer om mat i samme nisje. Bjørnen som fanger fisk i elva påvirker arrangementet av fisk til de andre bjørnene langs samme elv på forskjellige punkter. I dette tilfellet er det ingen direkte samhandling, men det er fortsatt konkurranse blant dem for mat.

Denne indirekte konkurransen skjer også i interspesifikk konkurranse. Et eksempel er konkurransen om lys mellom trær av forskjellige arter og andre mindre planter i samme økologiske område i skogen.

Tilsynelatende konkurranse

Mens konkurranse om interferens og utnyttelse oppfattes som en funksjon av ressursbegrensninger, resulterer resultatet av tilsynelatende konkurranse fra en tredje faktor som er formidlet indirekte av fordelingen av tilsynelatende konkurransedyktige arter.

Denne konkurransen skjer når den første gruppen av byttedyr øker i antall, noe som resulterer i en økning i antall rovdyr i nisje.

Denne økningen i antall rovdyr betyr også at det er flere rovdyr på jakt etter den andre gruppen av byttedyr i området.

Et eksempel på denne konkurransen er konkurranse mellom bladlus av stikkende nettle (bytte A) og bladlus av grøt (bytte B) i området. Begge organismene er byttedyr til kakcinellider (rovbille).

Økningen i bestanden av grøntbladene tiltrukket flere biller til området, noe som resulterte i større predasjon av nesebladlus.