10 Konfliktløsningsteknikker

Teknikker for å løse konflikter er hensiktsmessige for å løse problemer som både personlig og faglig kan forekomme på bestemte tidspunkter og bør løses så snart som mulig.

Konfliktløsningen tar sikte på å løse disse problemene, unntatt voldelige metoder som noen ganger brukes med letthet. Derfor er det ment å løse konflikter for å oppnå mulige resultater, fredelig gjennom forhandling, å være varige over tid.

Det er viktig å påpeke at for konflikter som skal løses, gjennom konfliktløsningsteknikker, må begge parter vedta en holdningsendring. Anta derfor at teknikker for konfliktløsning innebærer en endring i personens oppførsel.

Denne artikkelen vil diskutere ulike teknikker som det er mulig å behandle slike konflikter. De er verktøy som vil være nyttige for å håndtere kompliserte situasjoner, hvor de må møte og handle, ikke bare for å komme seg ut av den øyeblikkelige situasjonen, men også for å opprettholde et egnet arbeidsklima og forhold til andre mennesker.

Hvilke teknikker er effektive for å løse konflikter?

Ifølge flere studier er konflikter avledet fra konkurranseevne, intoleranse, dårlig kommunikasjon, dårlig uttrykk for følelser og autoritarisme.

Av denne grunn velger forfattere som Gutiérrez og Restrepo (2016) en løsning på konflikter der følgende kvaliteter må være tilstede: samarbeid, kommunikasjon, toleranse og følelsesmessig uttrykk.

Å vite hvilken tvisteløsningsteknikk som skal brukes, er underlagt fire spørsmål som må besvares før du velger den: hvem er en del av problemet? Er det riktig tidspunkt å løse det? Hvilken konfliktløsningsteknikk skal vi bruke? og vil oppløsningen bli offentlig eller privat?

Hvis noe kan karakterisere disse teknikkene, er objektiviteten som oppnås ved å anvende dem. Takket være dem kan du posisjonere de som griper inn i konflikten i en annen rolle, og dermed få muligheten til å reflektere og gi armen til å vri på en raskere og mer gjennomførbar måte.

Før vi begynner å definere teknikkene, må vi påpeke at verktøyet som har blitt brukt i flere tiår så unikt og gjennomførbart. Oppløsningen av konflikter som er riktig, sammen med mediatorens figur, utgjør en av grunnlagene for studiet av mellommenneskelige forhold.

Mekling: En effektiv metodikk

Denne teknikken for konfliktløsning innebærer en metodikk hvor begge parter kan håndtere sine problemer, som ikke er karakterisert som positive eller negative, men nøytrale, med tanke på søket etter en effektiv og rettidig løsning på den tiden.

Hver formidlingsprosess utgjør en rekke grunnleggende prinsipper:

1. Begge parter må innrømme, når det er nødvendig, behovet for ekstern hjelp til problemet.
2. Ta ansvar for problemet forårsaket.
3. Selvrespekt og respekt for den andre må herske over alle konflikter.
4. Kreativitet kan være en primordial for å løse konflikten.
5. Mulighet for læring under konflikten.

Ved å følge disse trinnene gir mekling muligheten til å løse eventuelle konflikter som fra ethvert område, til enhver tid.

Derfor, disse teknikkene som vi presenterer nedenfor, bruker medisinen i tillegg til å ha figuren til mediatoren som hovedpersonen. Spesielt er det brukt i utdanningsentre som en teknikk for å løse konflikter mellom likeverdige, siden det er mediatorens figur som representant for gruppen / klassen, som tidligere har blitt valgt av klassekameratene selv.

Den tradisjonelle: løsningen av konflikter riktig

Ifølge Sáz-López, P. (2014), begynner teknikken for konfliktløsning med refleksjon av konflikten.

For det første må den medierende personen få begge parter til å svare på følgende spørsmål: Hvorfor blir vi sint? Hva er min irritasjon? Hvordan har vi reagert på situasjonen?

For det andre utfører ideen om at mennesket, ved overlevelse, i første omgang utfører den "reptilianske" oppførelsen, eller det som er det samme, angriper eller løper bort, avhengig av øyeblikket, kan ikke gå ubemerket.

For å unngå å gripe til denne situasjonen spiller utdanning en sentral rolle. Dette er fordi det brukes som et kontroll- eller selvkontrollverktøy, avhengig av hvordan du ser på det.

Herfra vil vi utvikle seks trinn som danner konfliktløsning:

1. Rolighet : Det brukes til å appease begge parter, generere en kanal for kommunikasjon som gjør det mulig å skaffe tillit og kan analysere de forskjellige veiene å reise for å finne løsningen på problemet. På denne måten blir spenningen redusert og roen i konteksten er stabilisert.

Det er viktig å merke seg at hvis begge parter ikke er rolige og tilgjengelige for å løse konflikter, er det upassende å fortsette med prosessen.

2. Empathize : Mediatoren spør de som er berørt av følelsene som har oppstått i konflikten, og av følelsen som har ført dem til konfrontasjonen. Det er nødvendig at de uttrykker det de føler og hvordan de opplever øyeblikket.
3. Samarbeidsløsninger : Mediatoren skal analysere konfliktens opprinnelige og sentrale punkt, og bringe det nærmere felles tenkning fra begge parter. På denne måten er det meningen at begge parter ser at de har felles og lettere for begge å finne løsningen.
4. Empathize : De to partene må skaffe seg empati og godta den etablerte avtalen, antar deres feil.
5. Kompensasjon : Når partiene antar sin feil, må det være mulig å kompensere skader forårsaket av den andre personen mens konflikten har utviklet seg. Når en av de to partiene motsetter seg dette trinnet, observeres det at de tidligere har vist en feil. I dette tilfellet må mediatoren gi løsningen.

10 konfliktløsningsteknikker

Nedenfor, oppført, presenterer vi de ti teknikkene som, fra mekling og tar hensyn til trinnene som skal følges i løsningen av konflikter, riktig sett er effektive til bruk i alle sammenhenger.

1- Den rolige

Det er en hensiktsmessig teknikk å bruke i tider med overdreven vold, særlig i utdanningsentre.

Det sender begge parter til et hjørne av stedet for å roe seg ned. Det er ikke en straff, men på denne måten blir det oppnådd mens partiene prøver å roe seg ned for å ta de riktige skrittene.

Når det er rolig, bør dyp indre pusting praktiseres med å telle opptil ti, slik at delene er rolige og de kan sitte stille og lytte til den andre og mediatoren.

Selv om det er sant at denne teknikken ikke forventer å få en rask løsning, er det ansvarlig for å utsette. Det er imidlertid ofte at når partiene er rolige, pleier de å reflektere over muligheten for å unngå konflikt.

I lys av dette tilfellet skal mediatoren kontrollere at det ikke er noen vred på begge sider, og da kan det gå.

2 - Voldgift

I dette tilfellet får begge parter muligheten til å fortelle sitt syn på situasjonen som er generert. Hver person må først og fremst si hvilket problem som skjer, som et overskrift, og beskrive hva som har skjedd. Deretter skal moderatoren hjelpe til med å finne en løsning.

Gjennom denne teknikken får personen muligheten til å høre fra den andre det han selv har sagt. På denne måten kan den berørte personen bekrefte og modifisere meldingen hans, siden han gir en reell prøve av det han har forsøkt å overføre.

Det er en effektiv teknikk som, hvis det ikke tillater å løse konflikten, gir måte å klargjøre situasjonen.

For dette er det nødvendig å starte med setninger som "hva du vil si er ...". Du må prøve å peke på emosjonelle innholdet i situasjonen, for eksempel "det gir følelsen av at du føler deg ...". For dette er det nødvendig at vi naturlig oppfatter hva vi prøver å si.

4- Fortell historier

I dette tilfellet blir situasjonen normalisert gjennom historien. Begynn historien med, for eksempel, "En gang i tiden", introdusere navnene til deltakerne i konflikten i historien, og gjør det i den tredje personen (på den måten kan de involverte analysere situasjonen fra utsiden).

Når historien når konflikten, foreslår deltakerne og noen mennesker som er nær konflikten, hvordan de skal løses. På denne måten er historien ferdig med å komme til en konklusjon, og tegnene som har deltatt, blir spurt om de tror det er mulig å gjøre sin del for å løse problemet.

5- Den objektive diskusjonen

Mekleren skal rapportere situasjonen rolig og rolig. Det er viktig at du bare, og utelukkende henviser til problemet uten å nevne tidligere eller senere situasjoner.

På denne tiden bør mediatoren si hvordan han føler seg. Snakk om situasjonen som alltid fokuserer på deres ubehag uten å si noe som forstyrrer deltakerne i konflikten.

Herfra vil de involverte personene bli spurt hvilken løsning å vedta, fordi de på denne måten vil observere konflikten objektivt.

6- Prøven

Tatt i betraktning at situasjonen kan forekomme i et klasserom eller i en arbeidsgruppe, vil alle medlemmene bli fortalt problemet generert og involverte personer bør forbli stille.

Når mediatoren har rapportert problemet, vil de bli bedt om medlemmene som foreslår en løsning, slik at de vil observere hva deres kolleger tenker og vil skaffe seg andre synspunkter som ikke er forskjellige.

7- Endringen av rolle

En simulering utføres, hvor konfliktens medlemmer deltar når de har roet seg ned. Situasjonen er generert, og når tiden kommer, blir papirene utvekslet.

Når situasjonen er reversert, analyseres synspunktet fra den andre parten fra objektiviteten. De blir også bedt om en mulig løsning etter å ha observert den andre persons synspunkt.

8- Den problematiske marionetten

Dukkene brukes som vil bli presentert som bærerne av løsningen på problemene. Dukkene bør tilpasses av alle barn, som de burde være kjent med.

Disse dukkene vil bli brukt til å dramatisere de problemene som oppstår. Dukkene vil begynne å bli brukt som situasjonen gjenopprettes, og stopper når konflikten diskuteres.

Når konfliktens tid kommer, vil gruppens medlemmer bli bedt om deres oppfatning av hvordan konflikten er løst. Når situasjonen er valgt, bør komponentene i konflikten bli spurt om de ser det som levedyktig. I tilfelle det er slik, vil dukkene bli lagret.

9 - Den positive og den negative

Når konflikten har oppstått, må hver av medlemmene si hva de ikke liker om den andre personen, noe som indikerer hva, ifølge deres synspunkt, har forårsaket konflikten.

Når årsaken til konflikten er angitt, må hver part, etter å ha sagt hva de ikke liker om den andre personen, fortsette å gi en mulig løsning på det. Herfra, etter at de har gjort forslagene, må begge parter bestemme hvilket som passer best.

Til slutt velger du banen de vil bruke for å endre situasjonen, hver part skal fremheve hva de liker mest om den andre personen, og hva som positivt vil skille seg ut i denne konfliktoppløsningen.

10- Den tenkende stolen

Denne teknikken har tradisjonelt blitt brukt i skolen, siden tenkestolen har mulighet for barn å reflektere over små barn.

For å gjøre dette må en stol plasseres vekk fra konteksten der konflikten stammer fra. Og når dette har dukket opp, må mediatoren fjerne barna, sende hver til en annen tenkestol.

Til slutt, når noen få minutter er gått, kalles de for å fortelle hva som har skjedd med dem, gi gulvet til hver av partene, og en felles avtale er nådd for å løse det.