Hva er Lexical Variants? Typer og eksempler

De leksikale varianter er variasjonene som er laget til et språk avhengig av regionen der vi befinner oss.

Ulike ord brukes til å referere til en gjenstand, eller det samme ordet for å referere til forskjellige objekter. Leksikonet er vokabular i et språk, eller i en region.

Så vi kan definere leksikalske variasjoner som bruk av språklige elementer i stedet for andre uten å endre betydningen.

Variasjoner av leksikalske varianter

Innen de leksikalske variasjonene finner vi geografiske eller diaptotiske variasjoner, sosiale eller diastrative variasjoner, kontekstuelle eller diaphase-variasjoner og historiske eller diakroniske variasjoner.

Geografiske variasjoner

De geografiske eller diatopiske variasjonene er de variantene som brukes av høyttalere på samme språk og som er underlagt kommunikative justeringer.

Siden høyttalere vanligvis har nærmere kontakt med folk fra nabolandene, er variasjoner innenfor et tilstøtende område mer eller mindre ensartet.

Den geografiske varianten som har homogene egenskaper kalles geolect, og noen forfattere vet det som en horisontal dialekt.

Når høyttalerne befinner seg på eksterne steder, vil omstillingsprosessen bli vanskeligere, så det vil være mer variasjon i bruken av språket.

Geolekten er også kjent som dialekt. Dialekten refererer til en av de mulige varianter av et språk i en region.

Hvis dialekttalende regionen er veldig stor, kan dialekten ha subdialekter eller snakke.

Dette er tilfellet for regionen Asturias, der det er dialekten av Bable eller Asturian, er det forskjellige leksikalske variasjoner avhengig av området hvor høyttaleren kommer, som skiller mellom den sentrale sonen, vestlige og østlige.

Sosiale variasjoner

De sosiale eller diastrative variasjonene er de som oppstår i miljøet i den samme sosiale gruppen. Innenfor en lignende sosial gruppe brukes et lignende og mer ensartet leksikon.

Innenfor en gruppe som har sosioøkonomiske karakteristika eller utfører en lignende jobb, kan det oppstå sosiolektiver.

Studien av sosiolektene forsøker å oppdage hvordan de sosiale relasjonene til en gruppe individer kan påvirke bruken av språk.

I denne varianten av språket kan vi finne folk som bruker et kulturelt språk, som vanligvis er relatert til en bakgrunn av utdanning og kultur; det vanlige eller vanlige språket, som bruker flertallet av befolkningen i normale situasjoner og uønsket språk der høyttalere bruker språklig leksikon feil.

Kontekstuell variasjon

Kontekstuell eller diaphase-variasjon brukes når leksikonet er modifisert avhengig av situasjonen som høyttaleren er utsatt for.

De kan være formelle situasjoner der en mer teknisk bruk av språklige eller sosiale situasjoner er nødvendig der leksikonet er mye mer avslappet.

Den diaphasic variasjonen er betinget av fire faktorer: lytteren, høyttaleren, rammen hvor utvekslingen foregår og emnet som er involvert.

Denne variasjonen er ikke bare inkludert i talespråk, men har et større snitt på skriftlig språk.

Folk bruker ofte et mye rikere og riktig språk i skriftlig form, da de trenger å gi alle detaljene som på talespråk kunne bli vist gjennom kroppsuttrykk.

Innenfor denne varianten skiller vi språkregistrene til hver gang. Vi har det ultraformelle registeret; der vi inkluderer juridisk jargong eller medisinsk jargong, etc; og det er karakterisert fordi ikke hele befolkningen forstår det og bruker til og med ord fra gresk og latin.

Disse registerene er kultregisteret, der en mer utarbeidet grammatikk og en kompleks syntaks brukes; teknisk rekord, anvendt på en bestemt vitenskap eller standardregisteret, som brukes av det meste av befolkningen.

Det er også det allmenne eller kjente registeret preget av et enklere og uformelt ordforråd; Det vulgære registeret, som er preget av leksikalsk fattigdom og feil bruk av språk og slang, som er et spesifikt språket språk knyttet til den sosiale kategorien.

Historisk variasjon

Den historiske eller diakroniske variasjonen er nært knyttet til sosiale og geografiske variasjoner. Det gjenspeiler de språklige endringene som har skjedd på et språk over tid.

Den samme leksikalske endringen vil ikke alltid påvirke forskjellige geografiske områder på samme måte. Sosial og geografiske faktorer påvirker utviklingen av språk og, avhengig av sted, kan spre forandringen mer eller mindre raskt.

For eksempel i Castilian kan vi skille leksikonet basert på historiens epoke, på den måten har vi den gamle Castilianen, den middelalderske Castilianen, den gylne alder, den moderne spanske ...

Det er noen forfattere som bekrefter at språkets historie også er betinget av landets politiske og kulturelle historie.

Eksempler på leksikale og kulturelle varianter av spansktalende folk

Innenfor de geografiske variasjonene kan vi delta i variasjoner som forekommer i større eller mindre grad.

Disse kan være forskjellene mellom spansk som snakkes i Spania i forskjellige regioner eller autonome samfunn, eller spansk som snakkes i Sør-Amerika sammenlignet med spansk som snakkes i Spania.