De 7 karakteristikkene til et viktigst utviklet land

De viktigste egenskapene til et utviklet land er de som står for sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige fremskritt. Et utviklet land vil være den med høy grad av fremgang og en betydelig vekstprognose av disse faktorene.

Tradisjonelt fokusert på den økonomiske utviklingen av nasjoner for å bestemme deres grad av utvikling. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger er den historiske indikatoren for å måle økonomisk utvikling. Selv om dagens nivåer av industrialisering av landet og balansen i sin kommersielle virksomhet også vurderes.

Det skal bemerkes at det er forskjeller på fagområdet om hvilke kriteriene som er best for å fastslå utviklingsnivået i hver by. Analytikerne, i samarbeid med de store internasjonale organisasjonene, er imidlertid enige om anvendelsen av parametere av global omfang for å avgjøre hvordan utviklet et land er.

Således, foruten økonomisk utvikling, er teoretikere enige om å inkludere andre aspekter som skal tas i betraktning. På den ene side, den politiske situasjonen, avgrenset av stabiliteten av regjeringer, nivået på korrupsjon og fraværet av væpnede konflikter og vold, blant andre komponenter.

På den annen side blir den sosiale konteksten vurdert i henhold til klassisk statistikk, som for eksempel forventet levetid ved fødselen eller antall år med gjennomsnittlig skoling av innbyggerne.

Også i dag studeres nye fenomener for å forstå mangfoldet av moderne samfunn. Dette inkluderer målinger av sosial egenkapital, likestilling og fattigdomsnivå.

Til slutt vurderes miljøsituasjonen, som i de siste tiårene har gått til grunn, til å bli et sentralt tema i utviklingen av landene.

Forurensning av miljøet er en faktor av nyere vurdering, men hvilken rolle begynner å øke.

7 hovedtrekk ved et utviklet land

1- Økonomisk utvikling

Det vurderes at en økonomi utvikles når den har høy økonomisk vekst og økonomisk sikkerhet.

Blant de mest aksepterte faktorene for å fastslå økonomisk styrke i et land er BNP per innbygger, som representerer total bruttoinntekt i en økonomi dividert med antall innbyggere i landet.

Noen økonomer mener at et BNP mellom $ 12.000 og $ 15.000 per innbygger er nok til å vurdere at økonomien er utviklet. Imidlertid bestemte andre teoretiske strømmer at det var nødvendig å overvinne barrieren på $ 20.000 per innbygger for å snakke om et utviklet land.

FNs (FN), i sin globale økonomiske rapport etablerer, i tillegg til de utviklede økonomiene, utvikling og uutviklet økonomi. Men som rapporten peker på, vil klassifiseringen som bare vurderer det økonomiske aspektet ikke gjenspeile kompleksiteten til å måle utviklingen av landene.

2- Industrialisering og utenrikshandel

Nivået på industrialisering av landet vil bli høyere da det avhenger mindre av landbruksaktivitet for livsopphold.

De landene som kan generere mer verdiskapning over sine naturressurser og råvarer, vil oppnå et høyere industrialiseringsnivå og dermed utvikling.

Handelsbalansen representerer forskjellen mellom import og eksport av hvert land. Det gir oss informasjon om de kommersielle flyten av hver enkelt. Et land vil bli mer utviklet i den grad det har en balansert handelsbalanse eller gevinster.

Dette vil skje når eksportnivået er lik eller høyere (overskudd) til importnivået. Ellers vil vi ha et underskudd, det vil si at det importeres mer enn det eksporteres. På den annen side vil det være nødvendig å observere de kommersielle og finansielle avtalene der hvert land er medlem.

3- Politisk stabilitet

En annen pålitelig indeks, utviklet av Verdensbanken, er IGM (World Governance Indicator). Dens forberedelse inneholder data om politisk stabilitet, fravær av vold og væpnede konflikter, regjeringens effektivitet, respekt og kvalitet av lover, åpenhet og mulighet for dialog fra borgernes side.

IGM estimatet er basert på en skala mellom -2, 5 til +2, 5 poeng. Landene som er nærmest +2, 5 viser høy grad av styring, en faktor som bestemmer utviklingsnivået. På den annen side vil de som er under 0 ikke ha en regjering med gode fremskrivninger, eller vil de kunne nå full utvikling.

4- Helse og utdanning

Siden 1990 har FNs utviklingsprogram (UNDP) utviklet Human Development Index (HDI).

Denne kjente rapporten tar hensyn til 3 dimensjoner av menneskeliv - helse, utdanning og inntekt - som det produserer en indeks som konsentrerer de utviklede landene i deres første posisjoner.

Med hensyn til helse vurderes livsforsikringsindeksen ved fødselen. Denne verdien gjenspeiler muligheten for at innbyggerne i et land har et langt og sunt liv.

Når det gjelder utdanning, er det gjennomsnittlige antall år med skolegang som borgere har, etablert, for å reflektere deres evne til å innlemme kunnskap og kunnskap. Inntektene beregnes ut fra BNP per innbygger.

5- Sosial egenkapital, likestilling og lavt nivå av fattigdom

I noen år har IDH vurdert andre verdier for å forstå menneskelig utvikling på en integrert måte. Nivået på egenkapital mellom de ulike sosiale klassene og mellom begge kjønnene er målt.

Andelen kvinner som er bemyndiget i samfunnet undersøkes også, og omfanget av fattigdom blant innbyggerne analyseres, med tanke på dens flere dimensjoner.

Ifølge de siste rapportene som ble publisert av De forente nasjoner er de fem landene med den høyeste menneskelige utviklingsindeksen: Norge, Australia, Sveits, Tyskland og Danmark.

I Asia er førsteplassen opptatt av Singapore, i Amerika er æren fra Canada, mens i Afrika okkuperer Seychellene øyene først.

6- Liten korrupsjon

Den politiske situasjonen er også viktig for å bestemme utviklingen av land. For det første bør god regjering av regjeringer betraktes som søyle for landets politiske velferd. Vi må også analysere nivåene av korrupsjon i landet, på de ulike regjeringivåene.

Økningen i korrupsjon undergraver folks styresett og øker den nåværende krisen for demokratisk representasjon som enkelte regioner har rammet.

Dette skjer på grunn av den voksende mistilliten som oppstår blant borgere i de landene med høy grad av korrupsjon. Jo lavere dette nivået er, desto raskere vil utviklingen av samfunn være.

7- Rene omgivelser

De utviklede landene har vært ledere på økonomisk og industrielt nivå, men også når det gjelder miljøforurensning.

Selv om de mest avanserte økonomiene er de som forurenser mest, har avtaler i det internasjonale samfunnet i de siste tiårene, og press fra ulike grupper av aktivister, forandret situasjonen.

Ideen om å leve i en bærekraftig verden, slutter å være en drøm om å bli en realitet.

Først var det i Kyoto, Japan, i 1993, og deretter i Paris, Frankrike, i 2016. I begge verdensmiljø toppmøtene var lederne av praktisk talt alle landene i verden enige om at fremdriften av deres folk bare ville bli mulig i sameksistens med et forurensningsfritt miljø.

Flere mål ble satt for å styrke bruken av ren energi og å redusere giftige gassutslipp.