26 Riddles in Quechua Oversatt til spansk

Gratulasjonene i Quechua er en viktig del av de orale tradisjonene til de andinske folkene i Peru.

Gratulasjonene eller watuchikunaen eller watuchisene som det kalles i Quechua, er fulle av oppfinnsomhet, kreativitet, mischief og mye interaktiv dynamikk i samfunnene.

De er en del av den lokale litteraturen som representerer Quechua kulturelle imaginære, full av figurativt språk, for det meste i form av metaforer. Quechua-språket er fullt av mange fantasifulle ressurser til daglig bruk.

I følge flere studier har denne kulturelle manifestasjonen blitt utviklet i tre forskjellige sosiale sammenhenger: som en form for underholdning, som et didaktisk verktøy og for å tiltrekke seg motsatt kjønn.

Metaforer har hatt en svært viktig rolle i den kognitive og semantiske utviklingen av Quechua-talende barn som deltar i gjetningsspill.

Den lekfulle naturen i watuchi tjener som promotor og forsterker av forbedringen av språkbruken.

Tilsynelatende fungerer dette fenomenet som en funnprosedyre, mens barn utvider sine operasjonelle kognitive strukturer og semantiske domener.

Lokale lærere har kjent hvordan man kan dra nytte av dette og har utarbeidet undervisningsstrategier ved hjelp av gåter.

Det er også ganske vanlig blant tenåringer å bruke watuchi som viser nysgjerrighet for å utforske deres kjærlighet eller seksuelle interesser.

I dette scenariet er en større ferdighet med gåter vanligvis forbundet med intelligens og å være en god kandidat for en seksuell partner.

Du kan også være interessert i disse gåtene i Maya.

Liste over gåter i Quechua-språket

Nedenfor er et lite utvalg av 26 Quechua gåter med deres respektive oversettelse, hentet fra forskjellige kilder på nettet.

1.- Shumaqllami jeru chupayoq ka.

Puka, garwash, gomerpis ka.

Shimikiman apamaptiki

supaytapis rikankiran.

Pitaq ka? (Uchu)

Jeg er pen med pinnehale

Jeg er rød, gul og grønn

Hvis du tar meg til munnen din

Du vil se djevelen selv

Hvem er jeg? (The Chili)

2.- Hawan anallaw

Ukun achachaw (Uchu)

På utsiden er det fint

Innsiden er ubehagelig (El ají)

3. Imataq chay maman wacharukuptin wa, qan, chaymantañac taq kusikum, inaspanataq waqakunpunitaq (Rune)

Hvem er den som gråter når han blir født, når han vokser, gleder han seg, når han er gammel, gråter han (Man)

4.- Achikyaqnin iskay chaki

Chawpi p'unchaw kimsa chaki

Tutayaykuqta tawa chaki (Rune)

Ved daggry, to føtter

ved middagstid, tre meter

og om natten, fire meter (mann)

5.- Lastimaya mana runachu kani, wak mikusqan mikuykunaypa'q (Allqu)

Synd jeg er ikke en mann, hva de spiser å spise (The Dog)

6.- Jawan añallau, chawpin wikutina, ukun ikllirij (Durasno)

Ganske på utsiden, kjernen er stemt og interiøret er åpnet (Durazno)

7.- Aksjanske jelljai jelljaicha, chaimantaja antai antaicha (Warma machu)

Dawn med livskraft, så nedtonet (ungdom og alder)

8.- Jatun liuyaq gagachu

ishkay putukuna

shawaraykan.

¿Imaraq? (Warmipa chuchunkuna)

I en ren stein

to "potos" av melk

de henger

Hva vil det være? (Kvinnens bryst)

9.- Imatashi, imatashi?

Kawaptiki, iso arö

Wanuptikiqa, qamwan aywakö (Shongo)

Hva vil det bli, hva vil det være?

Når du er i live, hvilken god jobb

Når du dør, går jeg med deg (hjertet)

10.- P'unchaw klokke

rute t 'umpana (Uqsuy)

Om dagen, klokke

og om natten er det graven (skjørtet)

11.- Virdi kudurpa ukuchampi, qillu kudurcha

Qillu kudurpa ukuchampi, nugal kudurcha

Nugal kudurpa ukuchampi, yuraq kudurcha (Luqma)

Inne i en grønn ball, en gul ball

i en gul ball, en brun ball

I en brun ball er det en hvit ball (La lucuma)

12.- Mana raprayuq, phawan

Mana qalluyuq, rim

mana chukiyuq, purin (kart)

Det har ikke vinger, men det flyr

Han har ikke en tunge, men han snakker

Han har ingen føtter, men han går (Brevet)

13.- Huk sachapi chunka iskayniyuq pallqu kan

sapa pallqupi, tawa tapa

sapa tapapi, qanchis runtu (wata, kilia, simana, p'unchaw)

I et tre er det tolv grener

i hver gren, fire reir

og i hvert rede har syv egg (året, måneden, uken og dagene)

14.- Imasmari, imasmari

jawan q`umir

ukhun yuraq

sichus yachay munanki

suyay, suyay

Imataq kanman? (Pira)

Gjett, gjett

grønn på utsiden

hvit innvendig

hvis du vil vite det

vent, vent

Hva vil det være? (Pæren)

15.- Warminkuna jukwan yarquptin

juteta churayan

mana jusä kaykaptin.

¿Imaraq? (Luycho)

Når deres kvinner lurer dem,

de setter navnet mitt

uten at jeg har feil

Hva vil det være? (Hjorten)

16.- Ampillampa yarqurir,

shillowan og waska chupawan sarikur

korralkunaman yaykü

wallparüntuta mikoq

Pitaq ka? (Jarachpa)

Går ut bare om natten,

griper meg med neglene og tauhalen

Jeg går inn i korrellene

å spise kyllingegg

Hvem er jeg? (The Opossum)

17.- Pitaq ka?

Aujakunapa papaninkunami ka,

Jatungaray kaptë,

borrco suaderunkunata girasiman (Aujarriero)

Hvem er jeg?

Jeg er nålens far,

fordi jeg er stor

De sender meg for å syke eslene (Nålen til muleteer)

18.- Kunan munaillaña chaimantaja kutikuticha (Mosojwan mauka pacha)

I dag misunnelsesverdig etter rynket (Ny kjole og gammel kjole)

19.- Chipru pasña virdi pachayuq yuraq yana sunquyuq (Chirimuya)

Kvinne med kopper, i grønn kjole med svart og hvitt hjerte (The chirimoya)

20.- Madrugadun quri,

chawpi punchaw qullqi,

Tutan wañuchin ( vannmelon )

Tidlig morgen gull,

på midten av dagen sølv,

om natten kan forårsake død (vannmelon)

21.-Llulluchampi måte, qatunchampi virdi, musuyaynimpi apuka, machuyaynimpi yana intiru sipu (Guinda)

Når det er umodent, er det blomst; når den er stor, grønn, når ung er rød, i sin svarte senescens er den helt rynket (kirsebæret)

22.- Sikillayta tanqaway maykamapas risaqmi ( Kaptana)

Skyv bare mine møter til hvor jeg skal gå også (saks)

23.- Apupapas, wakchapapas, sipaspapas, payapapas, warmipapas, wide machupapas munananmi karqani, kunngjøringen er ikke bare en av de mest kjente i verdenskrigene (Mikuna Akawan)

Den rike mannen, den fattige mannen, den unge kvinnen, den gamle kvinnen, den gamle kvinnen, gjenstand for mye kjærlighet, gikk jeg, nå da jeg med meg selv, kaster meg bakfra (mat og ekskrement)

24.- Llapa runapa manchakunan supaypa wawan (Atomic bomb)

Den største terror av alle menn, djevelens barn (Atombomben)

25.- Puka machaymanta qusñi turu Iluqsimuchkan (Ñuti)

Fra en rød hule kommer en farget oks ut (Snoten)

26.- Ristin saqistin (Yupi)

Du går, men du drar (fotavtrykk)