De 5 elementene i hovedskriften

De viktigste utkastelementene er planlegging, organisering, utvikling, redigering og revisjon. En enkel måte å huske disse fem elementene på er gjennom akroniet POWER: planlegging, organisering, utvikling, redigering og revisjon.

Ordlyden går utover de mekaniske elementene i skriving (stavemåte, deler av en setning og et avsnitt, blant annet). De mekaniske elementene er også nødvendige, selvfølgelig, siden det avhenger av at teksten er tilstrekkelig i strukturelle og grammatiske felt.

Kunnskap om disse regler og forskrifter er imidlertid ikke nok til å produsere velorganiserte diskurser, som essays og avhandlinger, blant annet.

Elementene i skrivingen kan deles inn i tre faser: før, under og etter skrivingen. Planlegging og organisering er trinnene før du skriver teksten, noe som gjør det mulig å strukturere på en hensiktsmessig måte.

Utviklingen tilsvarer undertiden, fordi den er her hvor ideer uttrykkes skriftlig. Endelig blir redigering og revisjon senere prosesser, der teksten korrigeres og de endelige berøringene blir gitt.

De 5 viktigste redaksjonelle elementene

Elementene som garanterer god skriving er fem: planlegging, organisering, utvikling, redigering og gjennomgang. Disse elementene utgjør et system og følger hverandre i den rekkefølgen de ble nevnt i.

1- Planlegging

Planlegging er det første elementet som må tas i betraktning ved utarbeidelse og derfor utgjør den første tilnærmingen til opprettelsen av teksten.

Ved planlegging er det første som må tas i betraktning emnet som skal håndteres og synspunktet som det skal behandles fra. Dette gjøres for å avgrense innholdet som skal håndteres. Også, hva er målet med teksten, vil bli angitt.

Etter å ha definert emnet og har opprettet målet med teksten, fortsetter vi til brainstorm. Fra denne teknikken vil organisasjonen starte.

2- organisasjon

Organisasjon, sammen med planlegging, er et av elementene som går foran tekstens skriving. I dette stadiet tas de data som er oppnådd takket være brainstorming.

Disse dataene filtreres i lys av det spesifikke emnet som blir behandlet: Dataene som er direkte relatert til emnet, opprettholdes, mens de andre er reservert for fremtidig forskning.

Etter dette er denne informasjonen organisert gjennom hierarkiforhold, årsak og virkning, av likhet og forskjell, eller gjennom et hvilket som helst annet system som tilpasser seg teksten som skrives. Det viktigste er at ideene flyter naturlig og at deres rekkefølge gir mening.

Denne organisasjonen er materialisert i en tekstplan, som er en skiss av det endelige arbeidet. Generelt inneholder denne typen planer avhandlingen av talen som skal skrives, samt de viktigste og sekundære ideene til hvert avsnitt i teksten.

I tillegg til å lage en tekstplan, gjennom organisasjonsfasen, gjennomføres de nødvendige undersøkelsene for å transformere ordningen som er opprettet til en tekst som er riktig.

3- Utvikling

Utviklingen er et avgjørende element i skrivingen, siden det er her hvor det meste av det skriftlige arbeidet foregår. Det som må gjøres for å sikre god utvikling er å produsere en tekst der ideene til planlegging er innarbeidet.

Under utviklingen må man huske på at teksten som kommer til å bli oppnådd på slutten av denne fasen, ikke er den ferdige teksten. I tillegg til dette er det godt å ta hensyn til følgende aspekter:

- Formålet med teksten som skal skrives.

- Publikum for hvem teksten er skrevet.

- Inkludering av ideer fra tekstplanen, samt eventuelle andre relevante ideer som kan oppstå under skriving.

- Grammatikk og ortografiske regler for språket du skriver.

4- utgave

Utgaven er elementet som gjør det mulig å foreta endringer i teksten som tidligere er skrevet. Som sagt, er teksten til utviklingen ikke nær den endelige teksten.

Utgaven inneholder følgende aspekter:

- grammatikken

- Den riktige stavemåten.

- Bruken av tegnsettingstegn.

- Sammenheng og klarhet i ideer.

- Samholdet mellom avsnittene.

- Valg av ordforråd og hensiktsmessighet for publikum og perioden hvor den er skrevet.

Også på redigeringstidspunktet bør redaktøren spørre om det ble oppfylt riktig med det målet som ble etablert i planleggingen, om det er overordnede ideer eller om det finnes ideer som ikke er fullt utviklet.

Utgaven kan utføres av den samme personen som laget utviklingen, eller det kan gjøres av en annen person. Hver av disse typer utgaver har fordeler og ulemper.

Når redaktøren er den som redigerer, har han fordelen av å kjenne emnet fordi han har forsket det for å utvikle det. På den annen side ligger ulempen i det faktum at det er vanskelig å oppdage feilene selv, spesielt når arbeidet har vært svært krevende.

Når en annen person redigerer, har den fordelen av perspektivet. Fordi denne personen ikke har vært involvert i skriveprosessen, blir det lettere å påpeke feilene. Ulempen er at det er mulig at den som redigerer ikke har kunnskap om emnet.

5- Review

Revisjonen er det siste nødvendige elementet for en god skriving. Denne prosessen er basert på observasjonene i utgaven. Gjennom anmeldelsen kan forfatteren vurdere kvaliteten på innholdet og klarheten i skrivingen.

Generelt inneholder dette elementet bruk av kritiske kommentarer og forslag til å omorganisere teksten, polske feilfelter, gjøre de siste rettelsene og omskrive den endelige teksten.